Vi blir ferdige. Dag for dag II.

Vi blir ferdige. Dag for dag II.
Mandag 15 juni.
Godværet slutt, regn fra morra til kveld. Heldigvis var det vindstille, Hesten har flere gir med dårlig vær. Norodd spikret stein hele dagen, og jeg var håndlanger, og bragte til veie stein, spiker og alt annet. Ca 40 kvm stein ble lagt fra ni om morran til halv sju om kvelden. Det er en tung jobb å spikre når man ligger på kne på steintaket, og selv den vel trente Norodd kjente det i kroppen. Den utrente håndlangerens kropp er ikke verd å nevne, men tanken om at han skulle ligge på ei strand på ei gresk øy om bare ei uke var god trøst. Å arbeide i fullt oljehyre er heller ingen fornøyelse, jeg kommer til å tenke på det når jeg går til kontoret framover.

Tirsdagen begynte vi å rive steinen av taket på østsiden. Torgeir kompletterte arbeidslaget, og vi var fire mann i sving. Vi hadde tenkt ut flere løsninger for å få steinen ned fra taket, og igjen satt Norodd med fasiten; Torgeir løsnet steinen fra taket, Tore kastet steinen ned på kant på grasmarka, Kristoffer og Arild stablet og renset steinen nede. Nesten ingen steiner ble knust, og det å lage ei renne viste seg ikke å fungere. Norodd spikret de siste steinene på vestsida, før han ble med på rivingsarbeidet. Vi hadde bestilt for lite material, og Tore dro til Kanstad Trelast for å supplere med lektre og diverse. En ny stige ble kjøpt, på høy tid kan man si. Er nok redd for at Kanstad ikke gav de samme gode prisene som på den første store handelen, men nå var man forbi punktet om priser, det var om å gjøre å ha alt man trengte i rett tid.
Et nytt mysterium.
Rivingen avslørte et nytt mysterium. Under steinen viste det seg å ligge plater av papp med et lag asfalt eller tjære i midten. Vi hadde tatt det som en selvfølge at det skulle være never under steinen. Jeg aner ikke hva dette betyr; var det vanlig med papplater på 1880-tallet? Har steinen vært tatt ned etter la oss si 30 år, før 1920, og blitt lagt opp med nye plater under fordi man da hadde lekkasje? Håper det finnes noen med kunnskap om bygningsteknikk i gamle dager som kan si noe om det. Ingen har noensinne nevnt at taket har vært renovert i manns minne. Bortsett fra en liten flekk under den nordlige pipa, og det nederste bordet mot raften, var det ingen råteskader på taket. Skaftungene så tvilsomme ut, men viste seg å være i god stand, tre er et holdbart materiale.
Mange hender gjør underverk.
Tirsdagen så vi igjen hva mange hender kan utrette. Takk til onkel Arild som dukket opp og deltok, ikke minst sosialt. Og til Kristoffer og Torgeir som heldigvis kunne frigjøre noen dager til arbeid på Gammelstua. Ikke minst er det trivelig med mange morsomme gutter samlet, Norodd som arbeider mye alene, satte åpenbart pris på det. Mange hender gjorde det mulig å få til det ekstra som gjør jobben komplett.. Kristoffer og Torgeir malte mesteparten av huset, til og med frisket opp rødfargen rundt vinduer og ytterdøren. Vi klarte å rydde opp etter hvert, og når vi trengte noe ekstra kunne vi sende en mann og en bil av gårde uten at arbeidet stoppet opp. Dette siste skjedde tirsdag da vi innså at vi manglet ca 100 steiner i størrelse 10 x 16 tommer for å bli ferdig med vestsida av huset. Kristoffer satte seg ned og søkte gjennom Finn.no etter lappskifer, dråpeskifer og altaskifer, og klarte til slutt å finne ut at Frode Thorsen i Straumsjøen i Vesterålen hadde den størrelsen til salgs. En kjapp telefon avgjorde saken, Kristoffer fikk med seg penger og kjørte for å handle steinene vi manglet. Internett er nyttig iblant! Onsdagen ble det meste gjort ferdig. Ranittplatene ble lagt, det meste av lektrene ble lagt, vi ryddet opp det siste og kjørte et lass med brennbart til bålplassen i fjæra. Vi har en Aebi AM53 tohjulstraktor 1960 modell som både slår gras og har tilhenger tilpasset ymse bruk, den har også jobbet fint disse dagene. Onsdag kveld kjørte Kristoffer første lasset med stillas til Byggesystemer, torsdag rev vi resten og tok det med til byen. Vi leide også et fantastisk redskap, ei diamantsag som skar skiferen like lett som om det var sponplater. Torsdag ble brukt blant annet til å skjære stein til avslutning mot mønen, og lage hakk for spikeren. Nesten rart å være ferdig, og bare ha oppryddingen igjen. Dvs, vi er ikke helt ferdig. Steinen på østsiden er ikke lagt på, og den nye pipa er ikke montert. Det er antakelig gjort på tre dager, de skal vi ta i slutten av juli.

Til slutt vil jeg sitere min bror Nils, når det gjelder å ta fatt på et stort prosjekt som man ikke ser enden på; ”det er bare å begynne i en ende, og så ta det dag for dag”. Det har vi gjort, og huset har endret seg fra en kåk til (i mine øyne) en perle.