Velstand og knapphet, huset forteller ei historie.

Velstand og knapphet, huset forteller ei historie.
Dag to i restaureringa var å se på hva som trengtes av nytt under bølgeblikket på svala. Det viste seg at sperrene var av enkleste slag, flere av dem var runde stokker hentet fra skogen, og bare nødtørftig tilhugget. Åpenbart var de ikke egnet til å bære et steintak og heller har de ikke vært tenkt til det. For Norodd var alt klart, her måtte alt rives, og et nytt sperreverk måtte på plass. Heldigvis var onkel Arild på tur fra Lødingen, og vi fikk ham til å hente 2”x6 hos Kanstad Trelast. En kjapp telefon til Einar Kanstad sørget for at det ble opprettet konto, og den ble det mer bruk for! Den triste tilstanden i skjelettet i svala var et tankekors, et av paradoksene som Gammelstua bærer i seg. Huset i seg selv er preget av en relativ velstand, stort, høyt, malt innvendig i fine farger, noen møbler som var tidstypisk for tiden rundt 1910. Bygningen er også mye preget av fagmessig skikkelighet, og ikke at man har spart så mye. Tror det at man har lagt stein i stedet for torv på taket er et eksempel på det. For å ha nevnt det så var Peder som bygde huset, kjent som en veldig driftig fisker, og han hadde et stort notbruk her. Han bodde nært smørøyet i Øst-Lofoten og klarte uten tvil å tjene penger. Noe av denne inntekten, som jeg kaller relativ velstand, brukte han på huset. Peder var ikke rik, men han hadde et økonomisk handlingsrom til å gjøre ting han hadde lyst til.
Hvorfor ble da svala bygd i den simple skikken som vi finner under bølgeblikket? Der er tre mulige forklaringer, eller hypoteser for å bruke et vitenskapelig begrep. Først kan man tenke seg at det var et midlertidig påbygg, som skulle løse et øyeblikkelig behov, men som ikke var ment for å være en del av huset for all framtid. Det er jo slik at mange midlertidige foranstaltninger blir permanent, og slik sett er det ikke oppsiktsvekkende. Den andre muligheten er at svala ble bygget noen tiår etter selve huset, og at dermed konjunkturene hadde endret seg slik at man ikke maktet (eller hadde kunnskap) til å bygge i samme skikkelige stil som resten av huset. Peder si datter Magda overtok huset i 1926 sammen med mannen Alfred, man kan tenke seg at de som en ny generasjon ville gjøre endringer på huset, men da var tvunget til å gjøre det på aller billigste måte, et sjåtilbygg bed bølgeblikk. Rommene over svala har alltid blitt kalt for ”sjåloftet”, noe som peker på at svala i seg selv var betraktet som en sjå. Alfred var heller ikke kjent som en finsnekker akkurat, han var mer en havets mann, så denne muligheten er realistisk. Det er også mulig at man ikke hadde samme respekt for huset som et praktbygg rundt førti år etter at det var bygd. Den tredje muligheten er at svala var bygd i tidens skikk. Det var et slags bislag, fjøsvei, lager for torv, og man hadde vanntønna her, altså fjernt fra den offisielle siden av huset, som lå mot sjøen. Denne arbeidsdelen av huset var det ikke kostet noe ekstra på i det hele, det skulle bare være der. Arild forteller at det i deler av svala var jordgulv til den ble pusset opp som en moderne gang midt på 1950-tallet. Vi vet at på 1800-tallet skilte man sterkt mellom framsida og baksida av huset, man brukte billigere maling, som ofte var okerfarget, eller ikke maling i det hele. Slik sett så rimer det at svala ble bygget som en sjå fra begynnelsen, og skulle være det.
Usikkerheten her er bølgeblikket. Er det sannsynlig at bølgeblikk var et billig alternativ da huset ble bygget? Sannsynligvis var det vanlig på 1920-tallet, og da regnet som et moderne og bedre alternativ enn stein. Mye peker i retning av hypotese to, man bygde, eller bygde ut, svala på slutten av 1920-tallet. Konjunkturene på denne tida var imidlertid så tøffe at man ikke maktet annet enn det aller enkleste, et sjålignende tilbygg som gav navn til sjåloftene. Nå blir taket rettet opp, og Gammelstua opplever igjen en generasjon eiere som har ”relativ velstand” dvs kan reparere taket med stein. Artig poeng er at steinen vi bruker er gammel, og ifølge Norodd sannsynligvis har ligget på to hus før vi nå legger den på Gammelstua.