Takarbeid dag for dag I.

Takarbeid dag for dag I.
Never og gamle trobord.
Mandag 8 juni var Norodd sin første arbeidsdag på taket av Gammelstua. Han fant raskt ut at hele konstruksjonen over taket på svala var for svak til å legge takstein, og bestilte 2”x6 bjelker til erstatning. Onkel Arild som skulle komme og hjelpe oss, ble omdirigert til Kanstad trelast for å skaffe bjelker. Taktro, pløyde bord, også kalt underpanel, hadde vi allerede kjøpt.

Neste trinn ble å rive av bølgeblekket på øvre delen av taket. Her viste Norodd at 60 år ikke er noen alder når det gjelder å gå på taket. Der vi andre sikret oss med tau og forsiktig ganglag, sprang snekkeren på bølgeblikket og røsket ut spiker i rasende fart, byggherren (jeg) ble jaget ned, og hadde nok med å plukke unna de løse platene. Jeg spurte om han hadde vært utsatt for ulykker i sin snart 45 årige karriere som bygningsmann. Svaret var nei; Du ser ofte at folk som arbeider med sager og maskinelt utstyr mangler en finger eller har andre skader, men det hadde aldri skjedd ham. Han innrømte at det hadde vært nære på noen ganger, men hellet har vært på hans side, han har heller aldri falt ned eller skadet seg på annen måte. Jeg konkluderer med at det nok ikke er bare hell, man må være bevisst på både å jobbe effektivt og være nærværende for det som er potensielt farlig for å ha en god jobb som snekker.

Under bølgeblikket, der det tidligere hadde vært lappskifer, lå det store flak never som overlappet i to lag. Neveren var i god stand, og det var få steder den var skadet av fukt. Det er åpenbart at det er et materiale som er godt tilpasset rollen som papp. Hadde dette vært et museumsprosjekt hadde vi tatt vare på neveren som var brukbar, og skåret ny never der den var skadet. Som nevnt tidligere så er dette en av snarveiene vi tar. Hvor neveren på taket er kommet fra er et åpent spørsmål, og man kan tenke seg tre-fire muligheter. Neveren kan være skåret lokalt i Vestbygda, men det er ikke lett å tenke seg hvor det var bjørk nok i den store dimensjonen som bjørkeflakene var kommet fra. En annen mulighet kan være at neverflakene ble levert med huset fra sagbruket trolig i Namdalen. Heller ikke det virker sannsynlig. Trobordene, som for øvrig var i utmerket stand, så ut for å være noe sammenrasket, og enkelte hadde vært brukt før, for eksempel hadde noen bord tjære på og andre var i litt tilfeldige dimensjoner. Dette peker mot at huset ble levert som byggesett, unntatt takmaterialene som dels ble skaffet lokalt, som de gamle bordene, og dels ble kjøpt andre steder fra, som skiferen trolig hentet fra Alta. (Altaskifer er kjennelig ved at den har en metallisk klang når man slår på den.) Neveren kunne vært kjøpt fra samene i fjordene eller markebygdene, de hadde kjennskap til hvor den store bjørka vokste, og de hadde tradisjon for å selge never. Den siste muligheten er at neveren kom fra Russland, og ble brakt hit med pomorene. Bjørkenever var et av de produktene de solgte i Norge i bytte mot fisk. De hadde mange andre produkter, og mel var ellers det viktigste.

Takkonstruksjonen og materialene.
Taket på Gammelstua er nå lagt som et tradisjonelt tak i følgende deler: bjelker – spikerslag – taktro – vanntett vindsperre – lekter – lekter – takstein. På et nytt hus ville man gjort det på samme måte, men man kunne kuttet taktroet og lagt et såkalt forenklet undertak med Brettex, asfaltplater eller lignende, og i stedet for skiferstein kunne man brukt Decra eller andre stålpanner. Vi har etter råd fra Norodd brukt Ranit undertakplater i dimensjonen 2 x 1300 x 2500 mm, som ble festet med lekter 23 x 48 opp ned på taket, og 48 x 48 lekter på langs, som lappskiferen ble spikret på. Dersom vi hadde lagt et moderne tak som Decra ville altså konstruksjonen vært nøyaktig den samme, bortsett fra alt lektene hadde blitt lagt med litt større avstand.

Når vi etter at vi hadde lagt Ranit-platene var vi klar for å legge de siste lektene, da måtte vi også ha steinen på plass så vi visste avstanden mellom lektene. Onsdag hentet vi steinen hos Tormod i Kilbotn, kjørte den til Gammelstua og sorterte den. Norodd hentet Lindab takrenner i fargen Siver metallic, helt greie stål takrenner, de kostet ca 5500 kr for begge sider av huset (10 m x 2), inkludert nedløp og det hele. Onsdagen monterte han resten av lektene og takrennene. Torsdagen ble pipene revet og vindskiene lagt på vestsida av huset. Ting begynte å ta form! Avsluttet fire intense dager med å legge de første radene med lappskifer, nå kunne vi se hvordan det hele skulle bli. Norodd dro hjem for å gjøre siste del av våronna på gårdsbruket i Kilbotn og ta seg av familien.

Fredag dro vi til Harstad for å være litt på jobb, hente mer utstyr til steinleggingen, og få mor Else med på jobb med huset i helga. Vi bestemte oss for å leie en heis hos Byggesystemer for å få steinen på taket med minst mulig slit. Dette viste seg å være en tabbe. Lørdagen ble brukt til å montere heisen, blant annet med avstivning på taket som skulle gjøre alt trygt og effektivt. Byggesystemer har godt rykte, og vi er ennå ikke enige med dem om hva som er galt, evt hvem som har gjort feil. Da alt var montert fikk vi i alle fall ikke den j**** heisen til å starte. Søndagen måtte vi med andre ord rive heisen og laste den tilbake på hengeren. Resten av dagen gikk med til å bære stein fra pallene og opp på taket. Ergrelsen ble ikke mindre med tanke på at dette kunne vært gjort på lørdagen, i stedet for å streve med den h******* heisen som etter mitt skjønn der og da heller burde vært levert til gjenvinning. Mange armer og godt humør gjorde at arbeidet gikk fint. Onkel Arild bar steinen (ca 2,5 tonn) fra pallene til stillasen, Kristoffer tok den derfra og stablet den opp på raftene, mens undertegnende bar dem videre og fordelte dem utover taket.
Else var begynt å rydde stein fra pipene på lørdag. Om kvelden blei det plutselig kraftig vind fra sørvest, og nevra fra taket som dekket marka på sida av huset, begynte å fly omkring. En intens ryddesjau av oss tre (Else, Kristoffer og Tore) gjorde at nevra ble plukket i fire sekker og lagt trygt og godt på låven. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, vi var nesten à jour med ryddinga. Søndag fortsatte vi med å kjøre resten av steinen bort. Kristoffer startet med å male huset mens vi hadde stillasen på plass. Hvitt hus med rødt rundt vinduene. Et mysterium i den forbindelse er at vi klarte å rote bort ei trelitersspann med Vestlandsrød Drygolin på ferden mellom OBS og Vestbygda, finneren kan få dusør! Uka løp ellers ut med at vi var fornøyde men slitne i armer, rygg og hender. Været første uka var av t-skjortetypen, og de som var på taket fikk mye skryt for kledelig brunfarge, så noe som lignet ferie ble det ut av. Ble mindre bruk for solkrem den neste uka.