A biography of Led Zeppelin.

Julens leseropplevelse er presangen fra Øyvind og Linda; A biography of Led Zeppelin. When Giants Walked the Earth. Skrevet av den britiske musikkjournalisten Mick Wall. Boka er på 534 sider inkludert 39 sider noter, kildehenvisninger og et fyldig register. Illustrasjonene er samlet i bolker og strekker seg over hele spennet fra Jimmy Page i The Yardbirds i 1966, til Robert Plant og Alison Krauss i 2008.
Forventningene til ei slik bok er store, samtidig som det er åpenbare fallgruver for forfatteren. På den ene siden kan forfatteren fristes til å skjønnmale artistene og løfte deres genialitet til de store høyder, og dermed miste det kritiske grepet som skal borge for et ærlig bilde. På den annen side er det mulig å skrive ei bok om livet og skandalene rundt bandet, og dermed miste musikken og det de skapte helt av syne. Bare ved å lese undertittelen When Giants Walked the Earth kan man få mistanke om det første. Ettersom jeg foreløpig bare har lest de første sidene holder jeg muligheten for at tittelen enten skal leses ironisk, eller at det handler om gruppens vekst til en såkalt rocke-dinosaur. Jeg ønsker meg ei ærlig bok som forteller hvorfor Led Zeppelin kunne vokse til tidenes største rockeband (i manges øyne), og tar med både bandmedlemmenes evner, men i tillegg sier noe om omstendighetene rundt, traff de noe i tiden? Eksemplet på det er Klas Gustafson sin glimrende biografi Cornelis Vreeswijk – et bluesliv fra 2006. Den største skuffelsen er å lese en biografi, og ikke forstå hvorfor hovedpersonen ble verd boka!

Nå er jeg i den glade forventningens tid, og dersom boka er verd det så skriver jeg hvorfor den er god.