På konsert med Tonje Unstad i kveld

På konsert med Tonje Unstad i kveld, på scenen i Storsalen 21.10.2009.
Store forventninger før konserten, Tonje har nettopp gitt ut si andre plate, ”Æ ror aleina”, og med tanke på de fine sangene hun hadde fra den første plata skulle man ha forventninger. Hun stiller også med et helt orkester, Jørn Øyen på tangenter, Svein Schultz på bass, Helge Norbakken på trommer og Børge Øverleir på elgitar. Uttrykket varierer fra de rene klassiske viser som ”Bare mæ” og ”Æ ror aleina”, til de mer jazzinspirerte ”Nattdyr” og ”Kjære Amor” og låter med meire trøkk i som ”Orca ikkje” og ”Byen & Havet”. Det fine orkesteret og variasjonen er faktisk en av styrkene med både plata og konserten. Tonje har en dyp og vakker stemme som kler de poetiske tekstene godt, og for eksempel til den vakre ”Stjernetyven” og ”Søv du i natt” kommer stemmen til sin rett. Tekstene er et kapittel for seg, poetisk vakre, og stort sett fri for klisjeer. Uttrykk som ”fjorden sitt nybona dansegolv” fra ”Æ ror aleina” eller ”vi laga ripa i havoverflata/ vi sluke saltvann som øl” fra ”Orca ikkje” vise både humor og poetisk kraft. Artig og overraskende var ”Motbydelig Nydelig” der Ola Bremnes kom inn og sang mot henne, på plata er det Terje Nilsen som synger.
Tonje er flink på scenen, hun er sjarmerende og etablerer umiddelbart kontakt med publikum, og allsangen til ”Orca ikkje” runga i salen. Hun skaper ei koselig stemning med småprat og anekdoter mellom hver låt, kanskje litt mye og litt for improvisert av og til, men det strammer seg vel opp når hun får spilt noen flere konserter, dette var jo først i konsertrekka.

Tonje Unstad er et forholdsvis nytt skudd på den lange, varierte og hederskronte greina av nordnorske visediktere og sangere. Hun har gitt ut plata ”Sett” i 2006, hun har turnert med Jan Eggum, og hun har vært med på høgskolen sitt prosjekt Opp og fram som ble til i regi av Heidi Angell Berntsen. Det er ikke lett, hun blir automatisk sammenlignet med alle de store, og sammenligningen er spennende. Tekstene er poetiske og har en humoristisk snert innimellom, melodiene er fine og varierte, og hun er en fornøyelse på scenen. Imponerende i seg selv er det varierte uttrykket både når det gjelder tekster og melodier. Det er nok en bit vei opp til de store ennå, men Tonje er godt i gang

Skal man sette fingeren på noe, og det skal man jo, så er det at hun kunne gitt det flotte bandet noe mer plass. Litt av småpratet kunne vært strammet inn, og musikerne kunne fått vise mer av det de kan.

Vi var vel 60 70 tilhørere som hadde løst billett, og vi fikk god valuta for pengene.